Innenriks

Omsetningen av energidrikk og brus har økt med 24,15% i Norge fra 2014 til 2022.

Mina er avhengig av energidrikk og brus: – Jeg sover dårlig

Forbruket av energidrikk og brus i Norge øker. Når er man avhengig? Og hva blir konsekvensene?

Publisert Sist oppdatert

Symptomer på avhengighet:

- Man sliter med å kontrollere bruken, selv når man ønsker å begrense den eller stoppe. 

- Man trenger mer for å oppnå samme effekt. 

- Man prioriterer avhengigheten uvanlig høyt. For eksempel bruker man penger på det, når man egentlig ikke har råd til det. 

- Man fortsetter på tross av økende negative konsekvenser. 

- Man kan se en grad av abstinenssymptomer når bruken opphører.  

Mina Urdal er avhengig av energidrikk og brus, nå prøver hun å trappe ned. 

– Jeg drakk fem energidrikker på én dag. Da kjente jeg at jeg var helt skjelven etterpå, forteller hun. 

Hun har i perioder konsumert to og en halv liter sukkerfri kullsyreholdig drikke hver dag. 

Omsetning av brus, inkludert energidrikk, har økt fra 115 til 136 liter per person fra 2014 til 2022. Dette viser helsedirektoratets rapport "Utvikling i norsk kosthold 2023". 

I denne statistikken øker inntaket av brus og energidrikk med kunstig søtstoff. 

Av varene med ekte sukker øker forbruket av energidrikk, men forbruket av brus minker.

– Jeg gikk en uke uten energidrikk og brus. Da kjente jeg det på humøret og fikk vondt i hodet, forteller energidrikk- og brusavhengige Mina Urdal.

Psykisk trøst

Psykolog Stian Hyman Berg sier at vaner kan være med på å skape avhengighet over tid, eller opprettholde avhengighen.

Urdal begynte å drikke energidrikk daglig da hun jobbet turnus som sykepleier.

– Det begynte med det, og så ble det etter hvert bare en vane, forteller hun.

Når Urdal blir spurt om hun er avhengig kommer svaret raskt.

– Absolutt. Jeg tror man kan bli avhengig av egentlig alle typer ting, smiler hun.

Hun forklarer at det høye inntaket ofte er en kompensasjon for stress.

– Man finner litt psykisk trøst i det. I perioder der jeg er skikkelig stresset eller det skjer mye drikker jeg mer enn hvis jeg har full kontroll på alt, sier hun.

Stian Hyman Berg er klinisk psykolog, utdannet ved NTNU. Han har drevet privat praksis siden 2018.

– Systemene i hjernen og biokjemien bak stress kan linkes til belønningssystemet. Stress blir en slags «aktivator» for trangen etter det man er avhengig av, sier han. 

– Koffein, men også sukker, har avhengighetsskapende egenskaper. Koffein er stimulerende, og har velkjente abstinenssymptomer som hodepine, trøtthet, angst, uro og irritabilitet, forklarer Berg.

Negative helseeffekter

– Jeg anbefaler å skifte til vann, sier professor Jutta Dierkes fra Klinisk institutt 1.

I det siste har media har hatt et fokus på negative helseeffekter av energidrikk. Dette er en stor grunn til at Mina Urdal nå forsøker å trappe ned.

Professor i klinisk ernæring ved UiB Jutta Dierkes forklarer helsekonsekvensene av å konsumere store mengder kunstige søtningsmidler. 

– Normale konsumenter vil ikke nå en farlig mengde av kunstig tilsatte søtningsstoffer. Men testing for å finne sikker mengde går på et søtstoff om gangen. Hvis man inntar flere samtidig kan det gi problemer, forklarer hun.

– Jeg sover dårlig

Mina Urdal merket at inntaket påvirker nattesøvnen.

– Jeg sover dårlig. Jeg tror søvnkvaliteten min hadde vært høyere hvis jeg hadde kuttet ned, sier hun. 

Professor Dierkes bekrefter dette.

– Høyt inntak av koffein kan gi søvn-, konsentrasjons- og hodeproblemer, sier Dierkes. 

Urdal vektlegger, i tillegg til helsekonsekvensene, den økonomiske belastningen.

– Det er jo litt sånn unødvendig bruk av penger, utbryter hun.

Når hun regner på det kommer hun frem til at hun bruker rundt 272 kroner i uken. 

Dette blir 14 144 kroner i året.

– Det har blitt en morsom joke i kollektivet, sier Urdal når spurt om hva folk sier om inntaket.

Gikk ned ti kilo

– Hvis jeg skulle drukket så mye brus med sukker hadde det blitt veldig mange kalorier, sier Urdal.

Hun forteller at hun selv brukte sukkerfri drikke til å gå ned ti kilo.

– Istedenfor å være avhengig av mat eller snop, demper man cravings med sukkerfri brus, forklarer Urdal.

Hun tror at økt forbruk av drikke med null kalorier kan ha en sammenkobling med sosiale mediers kroppspress. Og at man ikke nødvendigvis bryr seg om helsekonsekvensene.

– Jeg tror folk kanskje tenker mer på hvordan kroppen ser ut utad. Det innvendige ser du ikke der og da. Det er mer sånne konsekvenser du får på sikt, sier hun.

– Det er vanskeligere å avvenne seg ting, enn å lære seg nye vaner, sier Urdal. Hun hadde heller valgt å ikke begynne.
Powered by Labrador CMS